Sms-språket

Dagens sms språk kan se slik ut:

"Eyy ;)
Ka skjer?
Finna på någe i kveld? :)"

"Javell :)
lenge siden. kan godt finna på någe :)
eg kan komma t deg i 9tiå så ser me ;)
snx"

sms-språket består altså av mye forkortelser som f.eks:
t = til
snx = snakkes
eyy = hei

Det består også av mange forskjellige smilleyer som f.eks:
:)
;)
:P
:/
:(
:`(

Det er ikke bokmål for å si det slik og de er ikke så høflige. Det viktigste er at de forstår hverandre, men hvis unge blir vandt til å skrive på denne måten kan det skape problemer når de skal skrive bokmål på skolen og andre formelle andledninger.

Typisk norsk

Typisk norsk er det som omhandlar nordmenn og Noreg. Bygderomantikk, bunader, ostehøvel og ski er typisk norsk. Vakar natur og tur i skogen blir ofte knytte til ”typisk norsk”. Sjølvsikkerheit og overlegenheit blir også ofte brukt i samanheng. Vi er altså nokon overlegne og sjølvsikre folk som likar å bo på landet og gå søndagstur?

Nei vi er jo ikkje det, men eg trur at noko av disse utsegna kan speilast igjen i andre ting vi gjer daglig. Spesielt overlegenheit og sjølvsikkerheit. Vi er et veldig lite land som trur vi er på toppen av verden. Vi har god grunn til å være fornøyde med Noreg og å væra norsk, vi er et suksessfullt land som er et av dei beste landa å bu i. Vi er stolte over det som er norsk.

Vi tar fort av når vi har noko å vere stolte av. For eksempel viss vi vinnar i OL noko som for så vidt er stort så trur vi at vi er best i verden. Og det er vi jo. Då. Men med ein gong vi ikkje får medalje to dagar på rad. Er det snakk om at det er et mislykka OL. Vi er altså kravstore. Det å være kravstor kan være en bra ting. Kanskje det er derfor vi er et av dei beste landa å bu i. Kanskje vi ikkje er så sære som andre trur. Kanskje det er dei som er sære?

Lysets århundre - 1700-tallet

Opplysningstiden

Kunnskap i sentrum
Reaksjon på barokken
Følelse av orden og mening - troen på fornuft
Like rettigheter
Oppdagelser


Klassisisme

Betyr fremragende, forbilledlig fra latin.
Varig kvalitet
Hellas og Roma
Tragedieforfatter - Jean Racine
Komedieforfatter - Jean Baptiste Moliere


Ludvig Holberg

1684- 1754
Født og oppvokst i Norge
Flyttet senere til Danmark
Professor
Forfatter
Filosofisk skriving
Kritiserte samfunnet


Rokokko

Barokken på vei tilbake
Grasiøst myke og det dekorativt elegante
Mozart
Hyrdemotiver og landlig idyller
Erotikk

Snorre

Snorres kongesoga ble skrive ned ca 1220-1235 av Snorre Sturlason. Samlinga blir også kaldt Heimskringla og bare Snorre, etter forfatteren. Dette er ein samling av kongesogaer. Dei norske kongesogaene har hatt mykje å sei for den norske nasjonalkjensla.

I seinare tid blei det samla ein rekke kjente norske kunstnare for å lage ein illustrert prakt- og folkeutgave av boka.

Nasjonalutgava av Snorre regnes som det ypperste av norsk bokkunst og den gis forsatt ut i nye opplag.


Å jobba med wikien var ein grei erfaring, men det var litt vanskelig i begynnelsen og da gikk det mer tid på det tekniske enn på det faglige. Når me kom inni det var det lettare og det virka som eit godt hjelpemiddel til gruppeoppgaver. Det var jo ganske likt å skriva på blogg, bare at me var fleire på wikien. Tidslinja gikk det mykje tid på og resultatet blei så som så, eg syns det lika godt kunne vert fremført på ein powerpoint.

Nynorsk

Me får ein egen karakter i nynorsk faget, men det er eigentlig bare ein liten del av norsk faget. Den teller like mye som norskkarakteren. Me leirar ikkje nok nynorsk til å få ein egen karakter i det faget. Å ha tentamen i eit fag me nesten ikkje har på skolen synes eg er feil. Eg ser ikkje meininga i nynorsk. Me har jo bokmål og me kan jo fint forstå dei som skriv nynorsk. Å ha nynorsk er vell mest for tradisjonens skyld. Nynorsk er kanskje eit finare språk til å skrive novella på eller liknande, men da kan dei som skal bli forfattarar leira nynorsk på universitetet. Det burde ikkje vert eit fag heilt frå ungdomsskulen. Det er min meining om nynorsk. Få det vekk frå grunnskulen.

Kildekritikk

Når du skal skrive tekster som ikke er fullstendig fantasi trenger du kilder, spesielt når du skal skrive seriøse tekster som artikel er det viktig å ha kunskapene på rett side. Vis du bruker kilder som ikke stemmer blir det liten mening i artikkelen. Kildekritikk er derfor viktig nå du skal samle kunnskap for å skrive en tekst eller lage et prokjekt.

Det er vanskelig å vite hvilke kilder som er sikre, nøytrale og nøyaktige. De fleste bøker ser vi på som seriøse, for det skal litt til for å få trykket en bok, men på internett kan alle legge ting ut og det er ekstra viktig å være på vakt.

Når du begynner på en tekst/prosjekt er det smart å finne en oversikt i et leksikon. Et leksikon er sikkert, nøytralt og nøyaktig. Man kan stole på det.

Troverdighet. Man må kunne stole på at kilden er sikker. Noen ganger er det ganske lett å se på utesende på internettsiden. F.eks. vis det er et forum betyr det at det er liten sjangs for å finne seriøse saker.

Objektivitet. Vis man skal skrive en tekst om Frp, kan man ikke ta all informajon fra deres hjemmeside. Da vil du bare få deres vinkling. Derfor er det viktig å få et objektivt bilde av det du skriver om. Det kan du finne i et leksikon. Etter vert kan man se på saken fra forskjellige sider, for å få fram kontrastene for eksempel.

Nøyaktighet. Vis du finner mye skrivefeil eller annet slurv er dette neppe en seriøs kilde som det er noe å hente i fra.

Egnethet. Det er også viktig at det du finner, passer til den oppgaven du har fått. Passer kanskje ikke så bra å bruke et kåseri når man skal skrive en faktasak.

Altså: Mitt råd er å tenke over kildene før du bruker dem i tekster du skriver eller i proskjekter.